Klinikkens overlege ble intervjuet av utdanning.no som er en nettportal under Kunnskapsdepartementet hvor han fortalte litt om veien til utdannelsen som plastikkirurg og hvordan en plastikkirurgs hverdag og gjøremål ser ut. 

“Dette er viktig å ta seg god til til nye pasienter. Mange må avvises ettersom de ikke er psykisk klare til et inngrep, og/eller har urealistiske forventinger til resultatet.”

“Jeg er opptatt av forskning, og publiserer fagartikler om nye kirurgiske metoder, samt pasientenes livskvalitet etter operasjoner.”

Yrkesintervju 
Plastikkirurg

Å være plastikkirurg er på mange måter et nytt felt innen medisinske fag, og vi skriver stadig ny historie, sier overlege Dr A. Kalaaji. Plastikkirurg, Oslo Plastikkirurgi klinikk- Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg utdannet meg til lege og tenkte ikke først og fremst på videre spesialisering. Gjennom studiene fikk jeg interesse for plastikkirurgi. Det var noe med kreativiteten bak det å tenke i 3D-format, samt en stor glede i å forme og rekonstruere både funksjonelt og estetisk. Det vide spekteret av behandling på pasienter i alle aldersgrupper – gjorde også sitt til at jeg valgte plastikkirurgi. I årenes løp har jeg jobbet med blant annet kreft i hode, hals, bryst og hud, leppe-ganespalter, brannskader, nervelammelser, vevsinfeksjoner, håndkirurgi og kosmetisk kirurgi, og kan bokstavelig talt skrive under på at ingen dager har vært like.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

– Nå driver jeg en privat klinikk, hvor vi utfører kosmetisk kirurgi. Jeg deler tiden mellom operasjoner og konsultasjons- og kontrolldager. Jeg har to til tre operasjonsdager og to konsultasjons- og kontrolldager per uke.

På en operasjonsdag går jeg gjennom de siste detaljene og ser til at pasienten er klar til operasjon. Jeg opererer sammen med anestesilege/anestesisykepleier og operasjonssykepleier. Et inngrep tar fra 45 minutter til 3,5 timer, avhengig av type operasjon. Det kan være operasjoner som øyelokkplastikk, overdreven svetting, neseplastikk, ansiktsløft, brystimplantat/-løft eller mageplastikk. Jeg utfører også kombinerte inngrep, som for eksempel brystforstørring med eget fett og figurforming i en og samme operasjon. Når pasienten er under oppvåkning, starter jeg med neste operasjon, og er så effektiv som mulig. I løpet av en dag kan jeg foreta fra tre til fem operasjoner.

På konsultasjonsdager setter jeg av god tid til samtale med pasienten, og lytter til hans eller hennes grunner til at de ønsker å opereres. Dette er viktig idet mange må avvises ettersom de ikke er psykisk klare til et inngrep, og/eller har urealistiske forventinger til resultatet.

I tillegg er det mange administrative oppgaver ved å drive egen klinikk. Jeg planlegger ett år av gangen, og jeg setter av tid til å delta og holde forelesninger på kurs og kongresser både nasjonalt og internasjonalt. Jeg er opptatt av forskning og publiserer fagartikler om nye kirurgiske metoder, samt pasientenes livskvalitet etter operasjoner. Jeg er også mentor for medisinstudenter, og synes det er givende.

 
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli plastikkirurg?

– Man må ha grunnutdanning og autorisasjon som lege. Deretter må man ha gjennomført turnustjeneste, som er ett års arbeid på sykehus og et halvt år på fastlegekontor og legevakt. Man kan nå målet på ulikt vis. Den vanligste veien er to år innen generell kirurgi og fire år innen plastikkirurgi.

Av annen relevant utdanning, kan nevnes forskning eller det å jobbe på en øre-nese-hals- avdeling. I Norge er det ingen eksamen for å bli plastikkirurg, men man må ha et visst antall obligatoriske kurs (nordiske kurs), samt en full operasjonsliste med et konkret antall og type operasjoner, for å søke om spesialistkompetanse. Det er ikke uvanlig å opparbeide seg dobbel spesialitet, ved at man i tillegg er spesialist i for eksempel øre-nese og hals, anestesi eller thorax kirurgi, for deretter å bli plastikkirurg. For kosmetisk kirurgi er det ingen formell utdanning utover et obligatorisk kurs, og man må ha tilegnet seg nødvendig erfaring på egen hånd etter spesialisering.

Selv har jeg 25 år med klinisk erfaring, både innen det offentlige og private,  samt at jeg har tatt en doktorgrad innen plastikkirurgi.

Hva er det beste med yrket ditt?

Jeg elsker variasjonen, utfordringene og å veksle mellom akutte operasjoner etter trafikkulykker og brannskader, til inngrep som er planlagt på forhånd. Som selvstendig næringsdrivende med egen klinikk, har jeg stor innflytelse på min egen hverdag. Det å kunne hjelpe og møte fornøyde pasienter, er svært tilfredsstillende. Hver pasient og hver operasjon er unik!

Hva misliker du mest med yrket ditt?

– Det er ingenting jeg misliker med yrket mitt. Hvis jeg må nevne en ting så er det at noen ganger kan det være utfordrende å ”lese pasientenes drømmer”. Enkelte pasienter kan dessverre ha uoppnåelige og urealistiske tanker om hva som kan oppnås med kirurgi.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

– Det er et stort mangfold av arbeidsmuligheter. En plastikkirurg kan jobbe på et av de store universitetssykehusene, på region- og lokalsykehus, på privatklinikker enten i gruppe eller alene, og man kan jobbe innen forskning eller med undervisning. Yrket er også attraktivt dersom man vil jobbe frivillig i humanitære organisasjoner utenlands, som Smile Train for leppe-ganekirurgi.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen står i forhold til hvor mye man jobber. Innen det offentlige ligger lønnen fra 700 000 kroner til en million. Det er vanlig å forhandle seg fram til en dag i uken hvor man for eksempel kan drive med forskning. Innen det private kan enkelte kirurger tjene opp til opptil to-tre ganger mer enn i det offentlige.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg anser at sjansene er store og har aldri hørt om en arbeidsledig plastikkirurg. Utfordringen er å komme inn i et spesialiseringsløp for å bli plastikkirurg. Yrket blir stadig mer populært. Er man fleksibel og arbeidsom, villig til å flytte litt på seg, og har egenskapene og evnen til å tenke i 3D, så ser jeg på mulighetene som svært gode.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Del denne siden

Se link til intervju (utdanning.no)